Jeg står på badet. Det er viktig å få vasket seg ordentlig, sier de alltid. Uff, jeg forsov meg visst i dag, de andre har nok allerede gått til Kastanjehuset, tenker jeg. Jeg kan like godt pusse tennene mine også før jeg spiser, så kommer jeg meg raskere av gårde etter frokosten. Matpakka må jeg huske på, lurer på hva jeg skal ha på de tre brødskivene mine i dag. Kanskje jeg skal ta det samme som i går. I så fall blir det ei skive med brunost, ei med gul ost og ei til med brunost. Det er lenge siden jeg tok ei skive med syltetøy, det var ikke særlig greit. De sa at jeg burde holde meg til pålegg som holder seg godt på brødskiva, og som ikke sklir ut og renner over på de andre skivene. Den saken er jeg helt enig med dem om.
Selv om jeg har dårlig tid så må jeg bare i dag også innom Sverre på bensinstasjonen. Han er kjempegrei og tar seg alltid god tid til en prat. Jeg får også alltid et wienerbrød hos ham og en kopp med te. Han drikker te selv og mener det er sunt for meg også. Jeg er jo enig med ham, men vil jo helst ha brus da. Sverre og jeg prater om alt mulig. På den tiden jeg stikker innom Sverre på vei til jobb, så er det ganske få mennesker på bensinstasjonen. De fleste fyller bare opp bensin på bilene sine ute og betaler med kort direkte i bensinpumpa. Dessuten har han ei dame som hjelper ham med pengekassa, slik at folk også kan kjøpe og betale ditt og datt inne i butikken. På bensinstasjonen leser Sverre alltid dagens nyheter høyt for meg fra avisen. Han leser først om ting som har hendt siden i går, så leser han om sport og annet som er greit å vite. Jeg pleier alltid å fortelle folka på Kastanjehuset om det Sverre har lest og fortalt om.
Sverre og jeg har også en annen viktig sak sammen. Vi spiller på Lotto hver uke. En kupong sammen og en hver for oss. Han sier at det er svært sjelden at noen vinner, men det er jo likevel moro å drømme om en storgevinst da. Sverre sier at hvis vi vinner sammen så kan vi ta oss en tur til sydlige strøk. Der kan vi sole oss, bade i varm sjø og hygge oss med god mat og slaraffenliv, hva nå det er for noe. Han betaler selv for sin egen, og vår felles lottokupong, mens jeg betaler min selv. Sånn må det være, sier han alltid og ler høyt. - Men Ludvig, du må vel komme deg av gårde på jobb? De venter deg vel snart! Ja, det er sant. Jeg glemte meg helt, sier jeg og rusler av gårde.
Jeg må nok også oppom folka på brannstasjonen. De holder nemlig til i andre etasje, to trapper opp og så inn til venstre. - Hei Ludvig, sier de når jeg kommer! - Hvordan står det til med deg da? - Har du truffet noen fine damer på veien, siden du er så sent ute, eller? Nei, det er nok bare Rigmor for meg, de andre damene hilser jeg bare på, sier jeg. - Ja, det gjør du rett i Ludvig. - Hva sier Sverre på bensinstasjonen i dag, ligger det an til en snarlig sydentur for dere? Nei, så langt har vi bare fått 4 riktige tall på vår felles kupong, men det er snart tre år siden. Sverre sier at han tror at sjansen nå øker fra uke til uke! – Ja, Sverre er en evig optimist, sier brannfolka og fortsetter! – Men kjære gode venn Ludvig, nå bør du vel komme deg på jobb, klokka er allerede halv ti! - Så kan vi heller ringe deg hvis vi trenger forsterkninger her på brannstasjonen. En kan aldri vite når det brenner, vet du Ludvig!
Ok, jeg kommer hvis det trengs, svarer jeg og går videre til Kastanjehuset! Det er der vi har morgenmøte og får oppgaver og sånt. I dag er jeg altfor seint ute. Det kan det fort bli rabalder av, jeg får nemlig ofte kjeft av de andre jeg jobber sammen med når jeg kommer for sent.
- Hei Ludvig, fint å se deg! Hei på deg også Britt! Jeg forsov meg litt, og så har jeg vært innom Sverre på bensinstasjonen og etterpå hos folka på brannstasjonen. – Ok, regnet med det siden du kom litt seint på jobb i dag, sier Britt og fortsetter; kanskje du skulle sette vekkerklokka på ringing en times tid tidligere i morgen? - Du kan spørre Rigmor om hun kan hjelpe deg med det? Ok, da!
- Da blir det du Ludvig, Ida, Kåre og Silje som tar renholdet og søppelhentinga på Dagsenteret og Eldresenteret i dag, sier Britt. - De andre gruppene har allerede startet opp med oppgavene her på Kastanjehuset. Britt er ei veldig grei dame, men det nytter ikke å si nei til arbeidsoppgaver hun gir. Hun er ganske bestemt og sier at det er det vi får betalt lønn for. Egentlig er det greit å ha en jobb. Jeg møter også mange hyggelige mennesker hver dag som sier at de setter stor pris på jobben vår. Noen dager jobber jeg med renhold og søppel, som i dag. Andre dager jobber jeg på brannstasjonen, der trives jeg kjempegodt. Det er helt topp å kjøre med den store brannbilen for å sjekke brannsikkerheten her og der. Hadde det ikke vært for den jobben, så er jeg stygt redd for at det kunne ha blitt store branner både på skoler, banehager og sånt.
Det er også helt greit å jobbe på Kastanjehuset. Det er liksom vårt eget hus. Her lager vi masse greier, for eksempel så lager vi flotte kort, og andre ting til julesalget, reparerer ting, lærer ting som for eksempel det å lage mat. På kjøkkenet lages det mat som bringes ut til eldre mennesker, eller andre som ikke kommer seg ut. Ja, det er nesten ikke en ting som vi ikke gjør her. Ofte lager vi stand fester, særlig blir det ordentlige greier når noen har bursdag. Men nå må jeg komme meg av gårde!
- Godt at du hjelper oss å holde det rent og fint her på Dagsenteret, Ludvig, sier folk som er innom der på dagen! Ja, dere er noen ordentlige rotepaver alle sammen, dere må skjerpe dere ellers blir det bråk, svarer jeg. Slikt kan jeg si uten at folk tar det ille opp. Det har jeg nemlig lært av brannfolka, de kjefter en god del, men så ler de rett etterpå. Og alle liker dem uansett! Sånn har det blitt når jeg også kjefter, da ler alle og jeg ler med. Det jeg har lagt merke til på Dagsenteret er at mange av folka virker både litt lei seg, sløve og slitne. Jeg skulle ønske jeg kunne ha gitt dem noe som kunne glede dem. Hadde jeg bare hatt litt penger til overs så skulle jeg ha kjøpt ei marsipankake til hele gjengen, for det synes i hvert fall jeg er veldig godt.
På eldresenteret skjer det masse ting dagen lang. Når jeg er på jobb der så er det så mye på gang at det nesten er umulig å få gjort renhold der, derfor setter jeg meg ofte ned bare for å prate med folk. Jeg har forresten ofte mistanke om at noen allerede har gjort rent og tømt søppel før vi kommer. Likevel er det greit å komme hit. Mange ønsker å fortelle meg ting de selv gjorde som barn, ting de gjorde sammen med egne barn og andre ting de holdt på med for lenge siden. De snakker så godt for seg at en skulle trodd at alt skjedde i går. På eldresenteret er det mange greie folk som jobber, det vil si, det er bare damer. På brannstasjonen jobber det bare menn og på eldresenteret bare damer. Det er en grei fordeling. Jeg tror ikke at brannfolka ville ha vært tingen her på eldresenteret, med all den kjeftinga. Jeg prøver også å unngå den slags prat her. Så derfor hører jeg mer på det de har å si enn å snakke om mine greier.
Godt å komme hjem til leiligheten min igjen. Her har jeg det helt topp! Jeg blir ganske sliten av jobben, og trenger virkelig å slappe av. Det blir til at de fleste på huset sitter på fellesrommet om kveldene og ser på video eller TV. Det er fire andre som bor på huset her, og alle har jobb på Kastanjehuset. Det er ikke så mange kvelder i uka at det ikke skjer noe. Vi er ofte på dansekurs, kulturkvelder, bowling og mye annet. De helgene vi ikke reiser hjem til familiene våre, drar vi av og til på tur med buss og kommer hjem igjen søndag på ettermiddagen. Jeg kunne godt ha tenkt meg en helgetur med Danskebåten for alle på Kastanjehuset. Men de sier at det ville ha blitt knall dyrt, for det er helt sikkert over nitten personer som måtte være med av ledere og ansatte. Men i kveld skjer det rare ting…
Grytidlig neste morgen løper jeg så raskt jeg kan ned til bensinstasjonen i bare trusa. Jeg har verken tid til å kle på meg eller spise. Jeg må bare være på stasjonen presis klokka halv sju når Sverre pleier å åpne dørene.
- Hva har skjedd Ludvig? roper Sverre. Seint i går kveld etter at jeg hadde lagt meg ringte det en fyr til meg og lurte på om jeg het Ludvig Jensen. Ja det er meg det, sa jeg. – Jeg har en stor nyhet til deg, sa fyren. Men kan vi ikke prate sammen om det i morgen, svarte jeg. Jeg er kjempetrøtt etter en slitsom arbeidsdag, skjønner du. Ja, det skjønte fyren. Men så mente han at dette var en nyhet som jeg kanskje ville like ganske godt. Ok, sa jeg, men da må du si det raskt. – Du har vunnet tjuetre millioner kroner i Lotto, sa han. - Er du en av folka på brannstasjonen, spurte jeg. For det er bare de som tuller med sånne ting. - Nei, sa han i telefonen. – Jeg jobber i Norsk Tipping. Jeg bare slang på røret og løp inn til alle på huset og fortalte nyheten, men de bare sa at jeg sikkert hadde drømt om det. Til slutt trodde jeg det selv, og gikk å la meg.
Men da jeg våknet igjen av meg selv i dag tidlig, var jeg ganske sikker på at telefonsamtalen ikke var noen drøm. - Jeg tror på deg, Ludvig, sa Sverre alvorlig. Det er første gang jeg ser Sverre så alvorlig, så jeg blir redd for at jeg har gjort noe forferdelig dumt, jeg skjønner i hvert fall at det er dumt å sitte her bare i trusa.
Men det tar ikke lang tid før Sverre hopper opp av stolen, løper rundt reolene i bensinstasjonen, og roper så høyt som bare han kan; Ludvig, Ludvig, du er blitt mangemillionær! Da skjønner jeg at det er sant, så jeg løper i bare trusa etter Sverre og skriker av all kraft; Nå kan vi endelig reise til Syden, Sverre! Vi så nok ikke at to personer hadde kommet inn på bensinstasjonen for å kjøpe et eller annet. Men da de så oss spurte de Sverre om han trengte hjelp til å holde meg fast. - Neida, svarte Sverre. - La kameraten min Ludvig løpe. Han er nemlig en ekte mangemillionær! Tenk at Sverre kalte meg kamerat! Det var da til og med mye større enn det å bli mangemillionær. Jeg er vel ikke helt sikker på hva det betyr å bli mangemillionær, men at det er morsomt, og at det i hvert fall blir sydentur, det tror jeg på, for det har Sverre så ofte snakket om.
På brannstasjonen ble det masse liv og røre da Sverre og jeg stakk oppom. Sverre stengte nemlig rett og slett bensinstasjonen og ble med opp til brannfolka. Før vi gikk skrev han en beskjed som han festet på inngangsdøra. Der stod det: ”Bensinstasjonen holdes stengt fra klokka 7 til 11 i formiddag. Bestekameraten min har nemlig blitt mangemillionær”.
Det ble masse styr dagene etter at jeg hadde blitt bestekameraten til Sverre, og hadde blitt mangemillionær. Det var mange som ville prate med meg. På Kastanjehuset ville nesten alle også ta på meg, fordi de mente, etter mye diskusjon, at de aldri hadde verken sett eller tatt på en mangemillionær før. Så ble det mye snakk blant lederne om hva som var best når det gjaldt det de kalte for ”forvaltning av så mye penger”. - Nei, det skal ikke vi bekymre oss for, mente noen, for foreldrene til Ludvig ordner nok opp med den saken.
De neste ukene ble nesten alt stille om det som hadde skjedd. Jeg fortsatte som før med å starte dagen hos Sverre på bensinstasjonen, tok deretter en tur oppom brannfolka på brannstasjonen og fikk deretter beskjed om dagens oppgaver av lederne på Kastanjehuset. Det var veldig få som nevnte ordet mangemillionær, og jeg syntes det var greit. Men jeg syntes det var litt leit at Sverre ikke sa noe om Syden reisen, for den hadde vi jo vært enige om å ta hvis vi vant i Lotto.
Men så begynte plutselig saker og ting å skje. Først hadde jeg en lang prat med foreldrene mine. Vi snakket om alt mulig, også om hva det vil si for meg å være mangemillionær. De fortalte meg masse om saken, noe forstod jeg, og noe forstod jeg ikke. Men det er ikke så farlig. De spurte meg om saker og ting, om hva jeg ønsket meg mest av alt og hva jeg kunne tenke meg å gjøre av morsomme ting, og hvem jeg ville gjøre det med. De skrev ned masse detaljer om det jeg sa, det var en veldig fin prat. Jeg ble veldig glad etterpå.
Dagen etter fikk et hyggelig invitasjonskort i posten. Der stod det;
Til mangemillionær Ludvig Jensen
Vi har gleden av å invitere deg til en sammenkomst på Kastanjehuset førstkommende fredag klokken 12 i forbindelse med at du har blitt mangemillionær. Det vil bli servering, diverse kulturelle innslag, taler og sang samt litt planlegging.
Følgende er invitert; dine foreldre, ordføreren, representant for Norsk Tipping, alle ansatte på Kastanjehuset, 3 ansatte på Brannstasjonen, 3 ansatte og 3 av de faste besøkende på Dagsenteret, 3 ansatte og 3 av de faste besøkende på Eldresenteret og kamerat Sverre fra Bensinstasjonen.
Hilsen mor og far og alle ansatte på Kastanjehuset
Det ble en fantasisk fest. Alle som kom hadde pyntet seg og hadde enten på seg dress og slips, eller lange kjoler. Foreldrene mine kom tidlig på formiddagen, og hjalp meg med det jeg skulle ha på meg. Jeg stilte med nystrøket hvit skjorte, nytt rødt slips og svart dress. Skoa hadde jeg pusset selv.
Maten var kjempegod, den var laget av ei av arbeidsgruppene på Kastanjehuset. Alle på huset hjalp til med å dele ut maten, rydde og sånt noe. Ordføreren holdt den første talen, deretter fyren fra Norsk Tipping. Han fortalte om telefonsamtalen med meg og lo godt, og det gjorde alle de andre også.
Så ga han meg en diger plakat, noe han kalte sjekk. Han leste høyt hva som stod skrevet på sjekken; Til Ludvig Jensen fra Norsk Tipping. Denne sjekk har en verdi av – tjuetremillioner kroner - vunnet i Lotto. Vi gratulerer deg og ønsker deg lykke til! Pengene brukes i samråd med dine foreldre. Jeg tok i mot sjekken og bukket dypt, moren min sa at det ville alle like godt. Og det hadde hun helt rett i, alle klappet og klappet, det tok nesten aldri slutt.
Så var det Kulturskolens tur til å spille og synge. Alle var med på sangen, nesten alle sangene bruker vi ofte å synge på hyggekveldene på Kastanjehuset. Så det passet bra.
Deretter kom vi til det som het ”Planlegging” på programmet. Jeg skjønte ikke med en gang hva det var for noe, men så tok foreldrene mine ordet. De sa at de hadde hatt et møte med mangemillionæren Ludvig om hvordan han så for seg bruken av Lotto gevinsten. Med bakgrunn i møtet vårt har Ludvig satt opp 6 punkter, av disse har han helt og holdent på egen hånd satt opp 5 konkrete punkter om den foreløpige bruken av Lotto-gevinsten. Det sjette punktet har vi pratet mye med Ludvig om, og blitt enige om er den aller beste løsningen for at resten av pengene skal bli brukt på en god måte. Det er slik Ludvig ønsker det og det vil han gjerne ha hjelp fra oss til å greie.
Spenningen var nå stor! Folka fra Kastanjehuset greide knapt å sitte i ro på stolene sine. Jeg husket godt hva vi hadde bestemt oss for, men hadde lovet ikke å si noe om det før møtet. Jeg var veldig stolt over at foreldrene mine sa at de hadde hatt et møte med meg. Møter er ikke noen tullegreier, det vet jeg mye om. Det er nemlig ikke noen spøk når vi har morgenmøter på Kastanjehuset for å få beskjed dagens oppgaver.
Så kom tidspunktet for å vise på storskjerm alle mine ønskepunkter for bruken av Lotto-gevinsten. Moren min leste ønskepunktene høyt og tydelig:
1. Sverre og jeg skal reise på 1 ukes ferie til Syden. Sverre kan velge sted og bestemme når vi skal reise. Ludvig betaler alt. Hvis Sverre oppfører seg pent kan det bli en ny reise til Syden for oss om et par år.
2. Ludvig inviterer alle brannfolka, også de som ikke er på vakt, til marsipankake og kaffe på kantina på Brannstasjonen neste fredag kl. 12.30. Nåde den som ikke kommer!
3. Ludvig inviterer alle ansatte og besøkende på Eldresenteret med på busstur til Folkemuseet. Der vil det bli foredrag og omvisning. Det spises på Mac Donalds eller andre steder hvor det er god mat, for eksempel på Kastanjehuset.
4. Ludvig inviterer alle ansatte og besøkende på Dagsenteret med på helgetur på høyfjellshotell. Bare det beste er godt nok. Ludvig betaler alt og blir gjerne med hvis Rigmor også får lov å bli med.
5. Ludvig inviterer alle ansatte på Kastanjehuset med på helgetur med danskebåten. Her skal det ikke spares på noen ting. Alle må være med på dansen.
6. Jeg forbeholder meg for øvrig retten til, i samråd med mine foreldre, å komme tilbake med masse andre gode ting som kan glede fellesskapet vårt ved senere anledninger
Alle jubler etterpå, og jeg er stolt og glad over å kunne få gjort så mye med bare tjuetremillioner kroner. Sverre holder helt til slutt en liten takketale på vegne av alle. Han sier at heretter skal Ludvig hete Ludvig den Gode! Alle klapper og synes det nye navnet mitt passer godt, og jeg har ikke noe i mot det heller.
Den natten sov jeg veldig godt og skulket like godt jobben dagen etterpå. Jeg fikk ikke kjeft og saken ble glemt.
Roald Hansen 2010
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar